Microblogging: Micromøte med veileder

Da er andre møte med veileder unnagjort med beskjeden: "Good. Great. That is exactly what you should be doing. There is no need for us to discuss any more today." Så det er jo fint. Nå må jeg bare gjøre det jeg har planlagt, og sagt jeg skal gjøre, og som førte til denne uttalelsen.

Mat: Jum + store navn; skumle menn?

Middag i dag: Innbakt pizza laget på butikkjøpt frossen oppblåsbar (wienerbrød-)butterdeig. Der er det nemlig ikke spor av melkeprodukter (les: smør - som i 'butter') i det hele tatt, så den kan jeg spise helt uten problemer. Skikkelig godt var det også. Jeg har to igjen til lunch i morgen.

I morgen skal jeg også ha et møte med denne mannen, for å få noen tips til avhandlingen min. Og neste semester kommer han her for å være gjesteprofessor på instituttet, og her om dagen var han her innom, og om en ukes tid kommer denne karen innom for å være med på velkomstseremonien vår, så det er litt andre forhold enn jeg er vant til, kan du si.

Lenge siden sist: kort leilighet

Her har det vært stille i det siste. Jeg holdt på å skrive at paradoksalt nok blir det mindre aktivitet her inne jo mer det blir ute i ikke-webben, men det er jo ikke paradoksalt i det hele tatt. Slett ikke paradoksalt nok.

Korte oppdateringer: Viste seg jo selvfølgelig at forrige post bare var tull. Jeg fant igjen kortene i en lomme. Men ikke før etter at jeg hadde fortvilet stengt alt, og vært en tur hjemom i Norge uten kort og uten penger.

Leilighetske oppdateringer: Jeg sitter nå i min egen leilighet i egen selvbygd ikea-sofa (ingen ekte sofa uten tre skikkelig dype riper i parketten). Det er fremdeles ganske tomt og hvitt her: ingen gardiner og ingen bilder på veggene) men i det minste har jeg nå fått bygget meg møblement. Første stolen som kom ut av flatpakka var en lettelse. Ikke bare hadde jeg da et sted å sitte og slapp å spise frokost stående ved kjøkkenbenken, som jeg hadde gjort i to uker, jeg kunne da nemlig også få byttet pære i lampa i gangen.

Tyven tyven skal du hete

Da har man blitt utsatt for ekte storbykriminalitet for første gang: Alle kortene stjålet av en liten drittunge på loppemarked. Grrr. Alle kort, tyske og norske, er blitt sperret, og heldigvis er ingenting blitt borte. Men nå må man til politiet på mandag og melde dem stjålet. I tillegg må det bestilles nytt helsetrygdkort og kjøpes nytt kort til betaling i kantina. Jeg tror det er alt. Forbasket irriterende for å si det ganske så mildt. Og så føler man seg så teit som ikke lukket igjen glidelåsen på pengelommen i veska etter at man hadde kjøpt noe (høyst sannsynlig stjålet) skrot for 3 Euro (i dette tilfelle en svart metallkurv til sykkelen, som ikke engang passet...). Dermed var det bare for drittungen å stikke hånda inn i glippen mellom veske og lokk og forsyne seg. I det minste tok han ikke passet jeg er tvunget til å bære på. Det lå nemlig i samme lomma.

Leilighetsinnkjøp!

Leilighet! Ny! Min! (Altså så snart vi får skrevet under papirene...)

Deutsch Übung/ mein Tagesprogramm

Jeden Tag stehe ich um 7 Uhr auf und nehme meine Medikamente. Ich mache ein bisschen yoga und dusche, und dann koche ich Frühstück und Mittagessen. Gewöhnlich koche ich Haferbrei oder mache drei scheiben Knäckebrot mit Butter und Apfelscheiben zum Früstück und einen Salat mit z.B. Hähnchenbrust zum Mittagessen. Um 8 Uhr früstücke ich, dabei ich die Nachrichten von CNN oder BBC im Fernsehen.

Um 8.20 Uhr fahre ich zur Uni mit dem Fahrrad oder mit der S-Bahn und der U-Bahn. Wenn ich mit dem Bahnsystem fahre, brauche ich der S41 nach Heidelberger Plazt und der U3 nach Thielplazt.

Von 9 Uhr bis 12.15 Uhr besuche ich einen Sprachkurs und lerne Deutsch.

Von 12.30 Uhr bis 13.30 Uhr esse ich Mittag mit meinen Kollegen in der Dahlem Research School Einführungskurs für internationale Doktoranden und Doktorandinnen. Wir essen in der FU Mensa, aber nicht gern. Der grosze Saal in der Mensa ist sehr unbequem. Es ist sehr laut und immer voll. Danach trinken wir einen Kaffee in der Espressobar am Uni.

Unser Programm ist von 14 Uhr jeden tag verschieden. Velleicht haben wir einen kurs in Geisteswissenschaft in Deutschland, und velleich ein Tour von der Uni.

Um 16 Uhr habe ich gewöhnlich Feierabend. Dann kaufe ich ein, und mache Abendessen. Zum Abendessen esse ich manchmal Spaghetti, manchmal einen Salat, oder Fleisch mit Gemüse.

Nach dem Abendessen mache ich meine hausaufgaben und velleicht lese ich, sehe fern oder wasche meine Kleider. Ich habe keine Hobbys in Berlin. Ich möchte sehr gern einen Chor im Berlin finden, aber ich habe noch nicht gesucht.

Um 22 Uhr mache ich wieder ein bisschen Yoga und dann gehe ich ins Bett. Ich lese ein bisschen und dann schlafe ich.

Teite tyske meglere...

... som selger leiligheter under nesen på en. Leiligheten i Charlottenburg er nå solgt, uten at noen sa noe til meg. Jaja. Da blir det ikke noen sjarmerende patio på meg. Vi får se hva annet vi finner.

Kjøre, ordne, håpe?

Denne helgen har jeg da vært hjemme i Gnore en tur. Den enkle planen var å fly hjem lørdag formiddag, ha en familiemiddag og svigemorkaffe i løpet av helgen, pakke sammen alt jeg hadde kommet på at jeg manglet, bøkene mine og kontorstolen min i bilen og så ta Kielferga ned til Tyskland og kjøre til Berlin. Magnus kjører, og blir hos meg en ukes tid når vi nå kommer ned.

Det var den opprinnelig enkle planen. Den ble noe mer komplisert, av forskjellige grunner. For det første kom vi over noen på Underskog som gjerne ville ha bilen sin kjørt fra Bergen til Berlin. Så da tenkte vi at dersom noen kunne få den til Oslo, så kunne jo vi like gjerne kjøre den ned til Berlin som vår egen. Da slapp nemlig Magnus å kjøre bil helt hjem alene, men kunne fly og bli et par dager lenger enn planlagt. Både billigere og hyggeligere.

vj_picks_the_dj’s bil er nå trygt plassert under dekk og vi er trygt plassert i strålende suite med utsikt over havet fra 11. etasje. Det er slik man skal reise; som en Agatha Christie-figur.

Men det å komme til dette avslappende punktet var noe vanskeligere enn først antatt. Først og fremst så dukket ikke damen som hadde kjørt bilen fra Bergen til Oslo opp før sånn kl 23.30, og når hun kom fant vi ikke noe parkeringsplass. Nå skal det sies at jeg hadde faktisk sagt det var greit at hun brukte bilen til å dra i middag på Røa, så på ingen måte hennes feil.

Jeg har også en noe annen definisjon av ordet ‘strøken’ enn nevnte VJ. (Beklager, Tor Kristian :) Min definisjon innebærer ikke dårlig håndbrekk (som er klønete på ferge), bagasjedør som kun lar seg åpne innenfra, og et nummerskilt som er teipa på (i tillegg til et ryggelys som ikke fungerer, men det har jeg ikke sagt til Magnus enda.) Men for all del: den er en en fin bil til å være fra 1843 (1983, men det er omtrent det samme). EDIT: dette hørtes veldig negativt ut, ikke meningen det, fin bil.

Et noget større hinder, som dukket opp i går kveld, var en irriterende liten tekst på Magnus’ midlertidige kjøretillatelse (førerkortet har sagt poff): “Kun gyldig for kjøring innenlands og i Sverige, Danmark og Finland”. Jaha, ja. Så da var spørsmålet: Kan man få et internasjonalt førerkort på grunnlag av en midlertidig kjøretillatelse, og hvor gjør man i så tilfelle det? Internetten vet råd.

Haslevangen er nærmeste NAF-senter. De åpner kl 0700. Så da står man opp kl 0700. Og så har de ingen telefon. Så da kjører man opp dit og er der ca kl 0800. Jada, internasjonalt førerkort, ikke noe problem. Har du med bilde?

Så altså hjem og hente bilde. Skrive ut fra maskinen. Det er nemlig like greit som å kjøre helt til NAFs hovedkontor på Økern, hvor de tar bilde av deg. Tralala. Man skulle tro det var like greit. Men ikke når laptopen ikke vil virke, det tomt for blekk, og når man endelig har funnet ut hvordan det var man skiftet blekk igjen, kommer bildet ut rosa. Så da kjører man til Økern likevel.

Pakke inn i bilen så vi slipper å komme tilbake (som selvfølgelig betyr at man glemmer en hel masse greier), kjøre til Økern.

- Nei, noe internasjonalt førerkort får du ikke på den lappen der.
- Hvordan gjør man det da? Du skjønner, vi skal ta en ferge til Tyskland kl 12.
- Da må du opp på Biltilsynet og få en lapp på engelsk som sier at du har førerkort i Norge, og så komme ned hit igjen.

Så da: BIltilsynet. Klokken er blitt 10.00. Heldigvis ikke så veldig lang kø, og mannen bak skranken er en hyggelig mann. Vi forklarer situasjonen.

- Ja du skjønner, da må vi ha en reisebekreftelse sånn at vi kan overstyre det at det tar en måned å få nytt førerkort. Har du det?
- Jepp, vi har billettene til ferga i bilen, vi stikker ut og henter dem?
- Ja, når skal dere dra?
- Kl 12.
- Nei, dette tar 5 virkedager, det.

Nå kunne han faktisk skrive ut en engelskspråklig bekreftelse. Han hadde bare misforstått hva det var vi ville. Så da fikk vi den, og ned til Økern igjen. Der sto det en lastebil i innkjørselen og en bil uten fører utenfor lastebilen, men hva er vel litt ulovlig parkering når man har dårlig tid? (Det gjelder faktisk både ham og oss.)

Førerkort i hånd, så er siste hinder at vi ikke har fått noe kjøpsbekreftelse på fergebillettene (og heller ikke noe som heter et “grønt forsikringsbevis”, men det håper vi de ikke ber om)

Båttur på Spree

Die/eine/eine Wohnung, der/ein/einen Wald, das/ein/ein Bahnsystem

Da har jeg vært og sett på min tredje og fjerde leiligheter. Nummer 3 er helt ut. I gokk ute ved Westend, langt fra universitetet og langt fra alt (bortsett fra Grünewald) og det var bare gamle mennesker i gården. Nummer 4, derimot er slett ikke verst. Rett i nærheten av der jeg bor nå, rett i nærheten av en veldig praktisk U- og S- bahn-stasjon, på S-bahn-ringen og dermed enkelt å komme seg til fra flyplassen, kort vei å sykle til universitetet, litt bråk fra hovedveien, men ikke mye (Autobahn går under jorda akkurat der), 3 store rom, helt nytt kjøkken og bad, og en balkong som er stor nok til å ha bord og stoler på. 3 romsleiligheter i Berlin er alle overraskende store, gitt.

Ellers går dagene med til tyskundervisning, og hjemmelekser. På fredag skal vi ha prøve, så jeg må pugge substantivsgenus (der/die/das). Avhengig av denne prøven blir vi nemlig plassert i en av to grupper: den ene får gå opp til Goethe Instituts A1-prøve om 3 uker, og den andre i slutten av semesteret (det vil si i februar.) Og det vil vi jo ikke. Vi vil begynne på A2 i november. Jepp. Så pugging av genus blir det.

Update: Leilighet nr. 5 og 6 er begge ut.

5: Keine gulv, keinen kjøkken. Men det er visst en annen leilighet i samme bygningen som ikke er ledig før den 1.11, så det kan være jeg drar tilbake da.

6: Jungferneide er ikke et hyggelig sted å bo. Det er også omtrent like mye nordlige Charlottenburg som gangbrua under Sinsenkrysset er nordlige Torshov. Jeg gadd ikke engang se leiligheten. Eiendomsmegleren ble ikke blid. Men i mitt forsvar var jeg der 30 minutter for tidlig og forsøkte å ringe ham da, for å si at han ikke trengte å komme, men han var allerede på vei... Oh well.

Sykkelen i fine været

Takk til mamma og pappa for fin sykkel og til Lasse og Katrine for fin kurv.

Leilighets og sykkelsituasjonen: del 2

Sykkel er i hus! Eller rettere sagt i bakgården, godt låst fast til gelenderet på kjellertrappa. Og den er forsikret, så da skal nok alt gå bra. Forsikring i seg selv hjelper mot tyveri, ikke sant? Tyvene kan se hvilke som er forsikret, og holder seg unna?

Bilde av _min_ sykkel i solen kommer så snart jeg får surret meg til å være ute med både sykkel og kamera på én gang. Men den er stor og svart og fin og ser sånn ut, og med stort sete og krumt styre, og jeg sitter helt oppreist. Jeg er litt av i lårene etter en hel dag med sykling, men det er utrolig deilig å bevege seg litt.

Til slutt ble den kjøpt inn fra en spesialforretning for hollandske sykler i Prentzlauer Berg. Hyggelige mennesker og fine sykler; så fine at jeg faktisk måtte la være å kjøpe den fineste, fordi jeg var redd for at den skulle skrike “ kom og stjel meg.” Det er noe med brune skinnseter og skinnstyrehåndtak som jeg mistenker at sykkeltyver blir provosert av. Dermed ble det en litt mer oppdatert (og dermed også heldigvis lettere) versjon av den samme sykkelen.

Jeg var også og så på leilighet nummer 2 i dag, men den hadde ikke noe kjøkken, så da er det jo litt vanskelig, f. eks. å lage mat. Så fremdeles holder vi en knapp på den første, og håper at euroen går litt ned fremover.

Jeg har sett på min første leilighet + nytt (og tredje) forsøk på sykkel.

Nå sitter jeg på U2 mot Pankow etter å ha vært å sett på en leilighet i nærheten av Schlosspark nord i Charlottenburg. Den lå i 1. etg, men hadde en liten terasse/patio i bakgården som var helt privat og avskjermet, og i tillegg helt stille, på tross av at det ligger en ganske stor vei i nærheten. Det var et stort fint vindu ut fra kjøkkenet mot patio’en sånn at man kan servere venner ut av vinduet (dersom man har noen/det kommer noen på besøk fra Norge.)

Leiligheten var også overraskende stor (eiendomsmeglererdamen insisterte på 66 kv.m, men både eier og jeg mente det måtte være mer.) Den har på papiret 3 rom, men det var også en liten gang som fint kan fungere som kontor/bibliotek for doktorandinner. Noe av negative er nettopp det at det kan bli litt ensomt alene i en så stor leilighet.

Soverommet har trapp rett ut på patio’en. Området var også hyggelig. Det var ikke skrekkelig fancy, men det er ikke langt fra elven og rett i nærheten av Schlosspark Charlottenburg og en annen liten park, og både t-banemessig og sykkelmessig er det relativt enkelt å komme seg frem og tilbake til campus (om enn litt lenger enn fra Bundesplatz.) Badet så fint ut, og det hadde en badevifte. (!) Fukt er et stort problem i mange berlinske leiligheter. EDIT: Leiligheten er forøvrig her. Og terrassen ser slik ut:












Jeg forsøker meg nå en gang til på sykkelbutikken på Alexanderplatz, i og med at den så stor og fin ut. Jeg var innom 2 butikker nærmere der jeg bor i går, men de stengte begge 5 minutter før vi (jeg og kollega Usman) kom dit, og de var små og så ut til å spesialisere i sportssykler. Og jeg vil jo ha en såkalt Hollender, som jeg kan duve på, ikke sporte med. Dermed tilbake til Alexanderplatz, og denne gangen med kartet savet til maskinen!

Jeg blir mer og mer positivt innstilt til den leiligheten. Men jeg har 3 andre visninger laina opp, så jeg må jo vente og se.

Kein Fahrrad

Planen for i går var å kjøpe sykkel. Men når man ikke laster ned kartet fra nettet, men tror man skal kunne finne noe på Alexander Platz kun på hukommelsen, så kan man bare ha det så godt. Jeg ville hit til en butikk som da ligger her , men Alexanderplatz er ganske stor, tralala. Og når man har med seg en mac, en flaske vann , 3 bøker og en bolle suppe, så gir man opp til slutt. Og beveger seg til neste mulige stopp.

Jeg hadde nemlig fått tips om en sykkelbutikk på holdeplassen Skälitzer Strasse, etter holdeplass Köttbrucker Tor, på U1-linjen. Nå finnes ingen av de stasjonene, men jeg fant gate Skalitzer Strasse, på stasjonen Gölitzer Bhf, etter stasjon Cottbusser Tor. Riktignok var det ingen sykkelbutikk der... Men en hyggelig dame jeg snakket med fikk forklart at det finnes to ved stasjon Cottbusser Tor. Og nå har jeg også funnet denne og denne og i og med at jeg bor her, så er jo det litt lettere. Nytt forsøk i ettermiddag!

Og så må jeg bare finne et myntvaskeri i nærheten, i og med at det på Wexstrasse er geschlossen.

Søndagstur: Tiergarten

På vei til campus: Heidelberger Platz U-Bahnhof

Kein S-Bahn!

Chaos zum Bahnwerk! Planene for i dag (Dussmann - verdens beste bokhandel, og innkjøp av en ny Asterix på tysk) ble foilet av kaos på s-banen. Det er ingen tversoverbaner som går i det hele tatt, dermed er det vanskelig å komme seg fra Zoologisher Garten (hvor jeg var) til Friedrichstr. (hvor Dussmann er).

De har altså måttet ta 300 tog ut av sirkulasjon pga noe feil med bremsesystemene. Alle tyskere forsikrer meg om at det er "..a one time thing! Honestly. It has only happened twice this year." Den forrige gangen var da vi var her i juli. Jeg er ikke sikker på om jeg tror dem.

Tysk byreaucracie på sitt aller beste (faktisk!)

Nå er jeg ferdig med alt byråkratiet som følger med å flytte til ny by (i Tyskland) og begynne ny jobb:

• Helseforsikring - check, har søkt om frivillig medlemskap i trygdekassen (mye bedre enn hvilken som helst deal i Tyskland, spesielt for de av oss som ikke er helt friske)
• Registrering som bofast i Berlin hos de lokale myndigheter - check, satt 2 timer i kø på Rathaus (rådhus - ikke rottehus) Steglitz og stavet meg gjennom en 6 siders søknad sammen med en kollega fra NZ som snakker hakket bedre tysk, var inne hos snille byråkratmannen i 20 minutter mens han typet alt inn på maskinen fordi han synes håndskriften min var så dårlig. Han overså til og med at jeg ikke hadde landlords underskrift på selve søknaden.
  
• Anskaffelse av "certificate of free movement" - check, på samme kontor som over, og ved hjelp av samme snille byråkraten. Mannen i skranken ville nemlig ikke gi meg en søknad - only for EU- nein, EFTA too - nooo - yeeees - noooo - yeeees - noooo - og her gir Ida opp. Men det gikk i orden, så nå kan jeg bevege meg fritt (eller rettere sagt bo i Tyskland uten visum. Men enn så lenge ikke uten VISA.)
• Offisiell søknad om opptak ved universitetet - check, det begynte vi allerede i juli, selv om det tok en stund; listen på tysk over hva som trengtes og listen på engelsk over hva som trengtes var ikke den samme. Og noe av det som trengtes var en underskrift fra en mann som var på padleferie i California. Men nå har jeg min Zulassung, som betyr at det ikke var noe problem å gjøre det neste:
  
• Immatrikulering ved Freie - check, jeg hadde nemlig lært og hadde ikke bare med meg alt jeg trengte; alt fra både originaler og sertifiserte kopier av det man skulle tro var viktig - MA og BA f.eks. - til sertifiserte oversettelser av ting man ikke kan tro er så viktig - vitnemål fra videregående - , jeg hadde det liggende i riktig rekkefølge. Immatrikuleringsbyråkrater blir veldig rolige og lette å ha med å gjøre dersom du virker som om du har kontroll.
• Anskaffelse av tysk bankkonto - check, det tok nesten like lang tid som registreringen, men nå har jeg en, og dermed kan jeg få utbetalt stipendiengeld. Som er en god ting. Jeg kan nemlig ikke forsette å leve på VISA i evigheter.
  

Internet i hus!

Jeg satt i går i leiligheten i Prinzregentenstr. og skrev brev på gamlemåten (dvs. ikke online.) Jeg har ikke hatt nettverk i leiligheten før nå, så jeg måtte sende mailene i dag. Det var litt fint å føle seg som én i en lang linje med brevskriver-doktorandinner. Jeg og Marie Curie, liksom. Nå er jeg slett ikke sikker på om hun faktisk var doktorandin oder was i Frankrike, da hun satt alene på loftet sitt og skrev i lyset fra oljelampen (fritt etter hukommelsen og Historien om Marie Curie.)

Det er noe å si for å gjøre ting på gamlemåten. Akkurat nå for eksempel, merker jeg at jeg irriterer meg over at lyden av Bachs kantate nr. 131 kommer fra skjermen min og ikke fra høytalere. Det er ettellerannet (etwas) forstyrrende med at teksten synger til meg. Men det får være måte på klaging. I det minste har jeg ikke oljelampe. Og nå fungerer til og med radiatorene.

Heute habe ich eine memorystick mit internet gekaufen. Also ich habe internet im Hause. Aber der T-mobile downloads sind viel Zeit nehmen. Also ich war stuck in der T-mobile store, und warte für der downloads zu sein verdich. Aber jeztz bin ich zum Hause. Mit Internet! Aber sehr teuer Internet. 5 Euro für 24 Stunde. Also derzom ich nicht brauche ein Tag, ich nicht bezahle, aber still... Se der begynner hun å klage igjen. Nok.

Instruksjonspost

Nu er man alzo in Berlin. Her i bloggen kan folk dermed lese litt om hva som foregår i livet (mitt) når jeg er langt borte.

Det kan være jeg gjenbruker noe fra email jeg har sendt venner og familie, så de som synes de kjenner igjen en frase eller to skal vite at det ikke var her først, så det er faktisk skrevet til _dere_, selv om det skamløst blir gjenbrukt senere.