- Helseforsikring - check, har søkt om frivillig medlemskap i trygdekassen (mye bedre enn hvilken som helst deal i Tyskland, spesielt for de av oss som ikke er helt friske)
- Registrering som bofast i Berlin hos de lokale myndigheter - check, satt 2 timer i kø på Rathaus (rådhus - ikke rottehus) Steglitz og stavet meg gjennom en 6 siders søknad sammen med en kollega fra NZ som snakker hakket bedre tysk, var inne hos snille byråkratmannen i 20 minutter mens han typet alt inn på maskinen fordi han synes håndskriften min var så dårlig. Han overså til og med at jeg ikke hadde landlords underskrift på selve søknaden.
- Anskaffelse av "certificate of free movement" - check, på samme kontor som over, og ved hjelp av samme snille byråkraten. Mannen i skranken ville nemlig ikke gi meg en søknad - only for EU- nein, EFTA too - nooo - yeeees - noooo - yeeees - noooo - og her gir Ida opp. Men det gikk i orden, så nå kan jeg bevege meg fritt (eller rettere sagt bo i Tyskland uten visum. Men enn så lenge ikke uten VISA.)
- Offisiell søknad om opptak ved universitetet - check, det begynte vi allerede i juli, selv om det tok en stund; listen på tysk over hva som trengtes og listen på engelsk over hva som trengtes var ikke den samme. Og noe av det som trengtes var en underskrift fra en mann som var på padleferie i California. Men nå har jeg min Zulassung, som betyr at det ikke var noe problem å gjøre det neste:
- Immatrikulering ved Freie - check, jeg hadde nemlig lært og hadde ikke bare med meg alt jeg trengte; alt fra både originaler og sertifiserte kopier av det man skulle tro var viktig - MA og BA f.eks. - til sertifiserte oversettelser av ting man ikke kan tro er så viktig - vitnemål fra videregående - , jeg hadde det liggende i riktig rekkefølge. Immatrikuleringsbyråkrater blir veldig rolige og lette å ha med å gjøre dersom du virker som om du har kontroll.
- Anskaffelse av tysk bankkonto - check, det tok nesten like lang tid som registreringen, men nå har jeg en, og dermed kan jeg få utbetalt stipendiengeld. Som er en god ting. Jeg kan nemlig ikke forsette å leve på VISA i evigheter.
Friday, 11 September 2009
Tysk byreaucracie på sitt aller beste (faktisk!)
Nå er jeg ferdig med alt byråkratiet som følger med å flytte til ny by (i Tyskland) og begynne ny jobb:
Subscribe to:
Post Comments (Atom)

No comments:
Post a Comment