Begynnelsen på veien ut av Ikeakatalogen

Nå, lenge etter sist jeg blogget, begynner leiligheten endelig å se ut som om noen bor her. Ulempen er selvfølgelig at deler av grunnen til dét er at det blir mer og mer rotete. Den gang jeg nesten ikke hadde ting her var den liksom ikke så vanskelig å finne faste plasser til de få som fantes. Nå som det er blitt kjøpt noe, og hentet noe fra Norge, så er det plutselig et problem at det ikke finnes skapplass i leiligheten.



Men det er selvfølgelig fordeler med "ting" også. For eksempel sitter jeg mid-blogging og hører på Verden på lørdag på den fine internettradioen jeg fikk av Magnus til jul. Den betaler jeg forøvrig tysk lisens for. Det gjør jeg også for laptopen som regnes som en neuartiges rundfunkgerät, i og med at den kan ta in radio og tv over denne nye internetten, og da betaler man lisens. (Det gjør jeg forøvrig med glede. Tysk kulturradio er nesten enda bedre enn norsk. Og når jeg skjønner alt de sier, såfår vi se om ikke de vinner. Ikke godt å si enda.)

Leiligheten begynner som sagt snart å se bebodd ut.



Enn så lenge ser den mye ut som en Ikea-katalog, men med et par duker arvet av mamma, og kanskje snart et speil fra 20-tallet de har på antikvitetshandeln borte i gata, så begynner det å nærme seg mitt. Men kanskje jeg skal vente med å kjøpe speilet til 1500 kr til etter at jeg har leid ut leiligheten i mars.

Lenge siden sist: kort leilighet

Her har det vært stille i det siste. Jeg holdt på å skrive at paradoksalt nok blir det mindre aktivitet her inne jo mer det blir ute i ikke-webben, men det er jo ikke paradoksalt i det hele tatt. Slett ikke paradoksalt nok.

Korte oppdateringer: Viste seg jo selvfølgelig at forrige post bare var tull. Jeg fant igjen kortene i en lomme. Men ikke før etter at jeg hadde fortvilet stengt alt, og vært en tur hjemom i Norge uten kort og uten penger.

Leilighetske oppdateringer: Jeg sitter nå i min egen leilighet i egen selvbygd ikea-sofa (ingen ekte sofa uten tre skikkelig dype riper i parketten). Det er fremdeles ganske tomt og hvitt her: ingen gardiner og ingen bilder på veggene) men i det minste har jeg nå fått bygget meg møblement. Første stolen som kom ut av flatpakka var en lettelse. Ikke bare hadde jeg da et sted å sitte og slapp å spise frokost stående ved kjøkkenbenken, som jeg hadde gjort i to uker, jeg kunne da nemlig også få byttet pære i lampa i gangen.

Teite tyske meglere...

... som selger leiligheter under nesen på en. Leiligheten i Charlottenburg er nå solgt, uten at noen sa noe til meg. Jaja. Da blir det ikke noen sjarmerende patio på meg. Vi får se hva annet vi finner.

Die/eine/eine Wohnung, der/ein/einen Wald, das/ein/ein Bahnsystem

Da har jeg vært og sett på min tredje og fjerde leiligheter. Nummer 3 er helt ut. I gokk ute ved Westend, langt fra universitetet og langt fra alt (bortsett fra Grünewald) og det var bare gamle mennesker i gården. Nummer 4, derimot er slett ikke verst. Rett i nærheten av der jeg bor nå, rett i nærheten av en veldig praktisk U- og S- bahn-stasjon, på S-bahn-ringen og dermed enkelt å komme seg til fra flyplassen, kort vei å sykle til universitetet, litt bråk fra hovedveien, men ikke mye (Autobahn går under jorda akkurat der), 3 store rom, helt nytt kjøkken og bad, og en balkong som er stor nok til å ha bord og stoler på. 3 romsleiligheter i Berlin er alle overraskende store, gitt.

Ellers går dagene med til tyskundervisning, og hjemmelekser. På fredag skal vi ha prøve, så jeg må pugge substantivsgenus (der/die/das). Avhengig av denne prøven blir vi nemlig plassert i en av to grupper: den ene får gå opp til Goethe Instituts A1-prøve om 3 uker, og den andre i slutten av semesteret (det vil si i februar.) Og det vil vi jo ikke. Vi vil begynne på A2 i november. Jepp. Så pugging av genus blir det.

Update: Leilighet nr. 5 og 6 er begge ut.

5: Keine gulv, keinen kjøkken. Men det er visst en annen leilighet i samme bygningen som ikke er ledig før den 1.11, så det kan være jeg drar tilbake da.

6: Jungferneide er ikke et hyggelig sted å bo. Det er også omtrent like mye nordlige Charlottenburg som gangbrua under Sinsenkrysset er nordlige Torshov. Jeg gadd ikke engang se leiligheten. Eiendomsmegleren ble ikke blid. Men i mitt forsvar var jeg der 30 minutter for tidlig og forsøkte å ringe ham da, for å si at han ikke trengte å komme, men han var allerede på vei... Oh well.

Jeg har sett på min første leilighet + nytt (og tredje) forsøk på sykkel.

Nå sitter jeg på U2 mot Pankow etter å ha vært å sett på en leilighet i nærheten av Schlosspark nord i Charlottenburg. Den lå i 1. etg, men hadde en liten terasse/patio i bakgården som var helt privat og avskjermet, og i tillegg helt stille, på tross av at det ligger en ganske stor vei i nærheten. Det var et stort fint vindu ut fra kjøkkenet mot patio’en sånn at man kan servere venner ut av vinduet (dersom man har noen/det kommer noen på besøk fra Norge.)

Leiligheten var også overraskende stor (eiendomsmeglererdamen insisterte på 66 kv.m, men både eier og jeg mente det måtte være mer.) Den har på papiret 3 rom, men det var også en liten gang som fint kan fungere som kontor/bibliotek for doktorandinner. Noe av negative er nettopp det at det kan bli litt ensomt alene i en så stor leilighet.

Soverommet har trapp rett ut på patio’en. Området var også hyggelig. Det var ikke skrekkelig fancy, men det er ikke langt fra elven og rett i nærheten av Schlosspark Charlottenburg og en annen liten park, og både t-banemessig og sykkelmessig er det relativt enkelt å komme seg frem og tilbake til campus (om enn litt lenger enn fra Bundesplatz.) Badet så fint ut, og det hadde en badevifte. (!) Fukt er et stort problem i mange berlinske leiligheter. EDIT: Leiligheten er forøvrig her. Og terrassen ser slik ut:












Jeg forsøker meg nå en gang til på sykkelbutikken på Alexanderplatz, i og med at den så stor og fin ut. Jeg var innom 2 butikker nærmere der jeg bor i går, men de stengte begge 5 minutter før vi (jeg og kollega Usman) kom dit, og de var små og så ut til å spesialisere i sportssykler. Og jeg vil jo ha en såkalt Hollender, som jeg kan duve på, ikke sporte med. Dermed tilbake til Alexanderplatz, og denne gangen med kartet savet til maskinen!

Jeg blir mer og mer positivt innstilt til den leiligheten. Men jeg har 3 andre visninger laina opp, så jeg må jo vente og se.