Kjøre, ordne, håpe?

Denne helgen har jeg da vært hjemme i Gnore en tur. Den enkle planen var å fly hjem lørdag formiddag, ha en familiemiddag og svigemorkaffe i løpet av helgen, pakke sammen alt jeg hadde kommet på at jeg manglet, bøkene mine og kontorstolen min i bilen og så ta Kielferga ned til Tyskland og kjøre til Berlin. Magnus kjører, og blir hos meg en ukes tid når vi nå kommer ned.

Det var den opprinnelig enkle planen. Den ble noe mer komplisert, av forskjellige grunner. For det første kom vi over noen på Underskog som gjerne ville ha bilen sin kjørt fra Bergen til Berlin. Så da tenkte vi at dersom noen kunne få den til Oslo, så kunne jo vi like gjerne kjøre den ned til Berlin som vår egen. Da slapp nemlig Magnus å kjøre bil helt hjem alene, men kunne fly og bli et par dager lenger enn planlagt. Både billigere og hyggeligere.

vj_picks_the_dj’s bil er nå trygt plassert under dekk og vi er trygt plassert i strålende suite med utsikt over havet fra 11. etasje. Det er slik man skal reise; som en Agatha Christie-figur.

Men det å komme til dette avslappende punktet var noe vanskeligere enn først antatt. Først og fremst så dukket ikke damen som hadde kjørt bilen fra Bergen til Oslo opp før sånn kl 23.30, og når hun kom fant vi ikke noe parkeringsplass. Nå skal det sies at jeg hadde faktisk sagt det var greit at hun brukte bilen til å dra i middag på Røa, så på ingen måte hennes feil.

Jeg har også en noe annen definisjon av ordet ‘strøken’ enn nevnte VJ. (Beklager, Tor Kristian :) Min definisjon innebærer ikke dårlig håndbrekk (som er klønete på ferge), bagasjedør som kun lar seg åpne innenfra, og et nummerskilt som er teipa på (i tillegg til et ryggelys som ikke fungerer, men det har jeg ikke sagt til Magnus enda.) Men for all del: den er en en fin bil til å være fra 1843 (1983, men det er omtrent det samme). EDIT: dette hørtes veldig negativt ut, ikke meningen det, fin bil.

Et noget større hinder, som dukket opp i går kveld, var en irriterende liten tekst på Magnus’ midlertidige kjøretillatelse (førerkortet har sagt poff): “Kun gyldig for kjøring innenlands og i Sverige, Danmark og Finland”. Jaha, ja. Så da var spørsmålet: Kan man få et internasjonalt førerkort på grunnlag av en midlertidig kjøretillatelse, og hvor gjør man i så tilfelle det? Internetten vet råd.

Haslevangen er nærmeste NAF-senter. De åpner kl 0700. Så da står man opp kl 0700. Og så har de ingen telefon. Så da kjører man opp dit og er der ca kl 0800. Jada, internasjonalt førerkort, ikke noe problem. Har du med bilde?

Så altså hjem og hente bilde. Skrive ut fra maskinen. Det er nemlig like greit som å kjøre helt til NAFs hovedkontor på Økern, hvor de tar bilde av deg. Tralala. Man skulle tro det var like greit. Men ikke når laptopen ikke vil virke, det tomt for blekk, og når man endelig har funnet ut hvordan det var man skiftet blekk igjen, kommer bildet ut rosa. Så da kjører man til Økern likevel.

Pakke inn i bilen så vi slipper å komme tilbake (som selvfølgelig betyr at man glemmer en hel masse greier), kjøre til Økern.

- Nei, noe internasjonalt førerkort får du ikke på den lappen der.
- Hvordan gjør man det da? Du skjønner, vi skal ta en ferge til Tyskland kl 12.
- Da må du opp på Biltilsynet og få en lapp på engelsk som sier at du har førerkort i Norge, og så komme ned hit igjen.

Så da: BIltilsynet. Klokken er blitt 10.00. Heldigvis ikke så veldig lang kø, og mannen bak skranken er en hyggelig mann. Vi forklarer situasjonen.

- Ja du skjønner, da må vi ha en reisebekreftelse sånn at vi kan overstyre det at det tar en måned å få nytt førerkort. Har du det?
- Jepp, vi har billettene til ferga i bilen, vi stikker ut og henter dem?
- Ja, når skal dere dra?
- Kl 12.
- Nei, dette tar 5 virkedager, det.

Nå kunne han faktisk skrive ut en engelskspråklig bekreftelse. Han hadde bare misforstått hva det var vi ville. Så da fikk vi den, og ned til Økern igjen. Der sto det en lastebil i innkjørselen og en bil uten fører utenfor lastebilen, men hva er vel litt ulovlig parkering når man har dårlig tid? (Det gjelder faktisk både ham og oss.)

Førerkort i hånd, så er siste hinder at vi ikke har fått noe kjøpsbekreftelse på fergebillettene (og heller ikke noe som heter et “grønt forsikringsbevis”, men det håper vi de ikke ber om)