Jeden Tag stehe ich um 7 Uhr auf und nehme meine Medikamente. Ich mache ein bisschen yoga und dusche, und dann koche ich Frühstück und Mittagessen. Gewöhnlich koche ich Haferbrei oder mache drei scheiben Knäckebrot mit Butter und Apfelscheiben zum Früstück und einen Salat mit z.B. Hähnchenbrust zum Mittagessen. Um 8 Uhr früstücke ich, dabei ich die Nachrichten von CNN oder BBC im Fernsehen.
Um 8.20 Uhr fahre ich zur Uni mit dem Fahrrad oder mit der S-Bahn und der U-Bahn. Wenn ich mit dem Bahnsystem fahre, brauche ich der S41 nach Heidelberger Plazt und der U3 nach Thielplazt.
Von 9 Uhr bis 12.15 Uhr besuche ich einen Sprachkurs und lerne Deutsch.
Von 12.30 Uhr bis 13.30 Uhr esse ich Mittag mit meinen Kollegen in der Dahlem Research School Einführungskurs für internationale Doktoranden und Doktorandinnen. Wir essen in der FU Mensa, aber nicht gern. Der grosze Saal in der Mensa ist sehr unbequem. Es ist sehr laut und immer voll. Danach trinken wir einen Kaffee in der Espressobar am Uni.
Unser Programm ist von 14 Uhr jeden tag verschieden. Velleicht haben wir einen kurs in Geisteswissenschaft in Deutschland, und velleich ein Tour von der Uni.
Um 16 Uhr habe ich gewöhnlich Feierabend. Dann kaufe ich ein, und mache Abendessen. Zum Abendessen esse ich manchmal Spaghetti, manchmal einen Salat, oder Fleisch mit Gemüse.
Nach dem Abendessen mache ich meine hausaufgaben und velleicht lese ich, sehe fern oder wasche meine Kleider. Ich habe keine Hobbys in Berlin. Ich möchte sehr gern einen Chor im Berlin finden, aber ich habe noch nicht gesucht.
Um 22 Uhr mache ich wieder ein bisschen Yoga und dann gehe ich ins Bett. Ich lese ein bisschen und dann schlafe ich.
Wednesday, 30 September 2009
Teite tyske meglere...
... som selger leiligheter under nesen på en. Leiligheten i Charlottenburg er nå solgt, uten at noen sa noe til meg. Jaja. Da blir det ikke noen sjarmerende patio på meg. Vi får se hva annet vi finner.
Kjøre, ordne, håpe?
Denne helgen har jeg da vært hjemme i Gnore en tur. Den enkle planen var å fly hjem lørdag formiddag, ha en familiemiddag og svigemorkaffe i løpet av helgen, pakke sammen alt jeg hadde kommet på at jeg manglet, bøkene mine og kontorstolen min i bilen og så ta Kielferga ned til Tyskland og kjøre til Berlin. Magnus kjører, og blir hos meg en ukes tid når vi nå kommer ned.
Det var den opprinnelig enkle planen. Den ble noe mer komplisert, av forskjellige grunner. For det første kom vi over noen på Underskog som gjerne ville ha bilen sin kjørt fra Bergen til Berlin. Så da tenkte vi at dersom noen kunne få den til Oslo, så kunne jo vi like gjerne kjøre den ned til Berlin som vår egen. Da slapp nemlig Magnus å kjøre bil helt hjem alene, men kunne fly og bli et par dager lenger enn planlagt. Både billigere og hyggeligere.
vj_picks_the_dj’s bil er nå trygt plassert under dekk og vi er trygt plassert i strålende suite med utsikt over havet fra 11. etasje. Det er slik man skal reise; som en Agatha Christie-figur.
Men det å komme til dette avslappende punktet var noe vanskeligere enn først antatt. Først og fremst så dukket ikke damen som hadde kjørt bilen fra Bergen til Oslo opp før sånn kl 23.30, og når hun kom fant vi ikke noe parkeringsplass. Nå skal det sies at jeg hadde faktisk sagt det var greit at hun brukte bilen til å dra i middag på Røa, så på ingen måte hennes feil.
Jeg har også en noe annen definisjon av ordet ‘strøken’ enn nevnte VJ. (Beklager, Tor Kristian :) Min definisjon innebærer ikke dårlig håndbrekk (som er klønete på ferge), bagasjedør som kun lar seg åpne innenfra, og et nummerskilt som er teipa på (i tillegg til et ryggelys som ikke fungerer, men det har jeg ikke sagt til Magnus enda.) Men for all del: den er en en fin bil til å være fra 1843 (1983, men det er omtrent det samme). EDIT: dette hørtes veldig negativt ut, ikke meningen det, fin bil.
Et noget større hinder, som dukket opp i går kveld, var en irriterende liten tekst på Magnus’ midlertidige kjøretillatelse (førerkortet har sagt poff): “Kun gyldig for kjøring innenlands og i Sverige, Danmark og Finland”. Jaha, ja. Så da var spørsmålet: Kan man få et internasjonalt førerkort på grunnlag av en midlertidig kjøretillatelse, og hvor gjør man i så tilfelle det? Internetten vet råd.
Haslevangen er nærmeste NAF-senter. De åpner kl 0700. Så da står man opp kl 0700. Og så har de ingen telefon. Så da kjører man opp dit og er der ca kl 0800. Jada, internasjonalt førerkort, ikke noe problem. Har du med bilde?
Så altså hjem og hente bilde. Skrive ut fra maskinen. Det er nemlig like greit som å kjøre helt til NAFs hovedkontor på Økern, hvor de tar bilde av deg. Tralala. Man skulle tro det var like greit. Men ikke når laptopen ikke vil virke, det tomt for blekk, og når man endelig har funnet ut hvordan det var man skiftet blekk igjen, kommer bildet ut rosa. Så da kjører man til Økern likevel.
Pakke inn i bilen så vi slipper å komme tilbake (som selvfølgelig betyr at man glemmer en hel masse greier), kjøre til Økern.
- Nei, noe internasjonalt førerkort får du ikke på den lappen der.
- Hvordan gjør man det da? Du skjønner, vi skal ta en ferge til Tyskland kl 12.
- Da må du opp på Biltilsynet og få en lapp på engelsk som sier at du har førerkort i Norge, og så komme ned hit igjen.
Så da: BIltilsynet. Klokken er blitt 10.00. Heldigvis ikke så veldig lang kø, og mannen bak skranken er en hyggelig mann. Vi forklarer situasjonen.
- Ja du skjønner, da må vi ha en reisebekreftelse sånn at vi kan overstyre det at det tar en måned å få nytt førerkort. Har du det?
- Jepp, vi har billettene til ferga i bilen, vi stikker ut og henter dem?
- Ja, når skal dere dra?
- Kl 12.
- Nei, dette tar 5 virkedager, det.
Nå kunne han faktisk skrive ut en engelskspråklig bekreftelse. Han hadde bare misforstått hva det var vi ville. Så da fikk vi den, og ned til Økern igjen. Der sto det en lastebil i innkjørselen og en bil uten fører utenfor lastebilen, men hva er vel litt ulovlig parkering når man har dårlig tid? (Det gjelder faktisk både ham og oss.)
Førerkort i hånd, så er siste hinder at vi ikke har fått noe kjøpsbekreftelse på fergebillettene (og heller ikke noe som heter et “grønt forsikringsbevis”, men det håper vi de ikke ber om)
Det var den opprinnelig enkle planen. Den ble noe mer komplisert, av forskjellige grunner. For det første kom vi over noen på Underskog som gjerne ville ha bilen sin kjørt fra Bergen til Berlin. Så da tenkte vi at dersom noen kunne få den til Oslo, så kunne jo vi like gjerne kjøre den ned til Berlin som vår egen. Da slapp nemlig Magnus å kjøre bil helt hjem alene, men kunne fly og bli et par dager lenger enn planlagt. Både billigere og hyggeligere.
vj_picks_the_dj’s bil er nå trygt plassert under dekk og vi er trygt plassert i strålende suite med utsikt over havet fra 11. etasje. Det er slik man skal reise; som en Agatha Christie-figur.
Men det å komme til dette avslappende punktet var noe vanskeligere enn først antatt. Først og fremst så dukket ikke damen som hadde kjørt bilen fra Bergen til Oslo opp før sånn kl 23.30, og når hun kom fant vi ikke noe parkeringsplass. Nå skal det sies at jeg hadde faktisk sagt det var greit at hun brukte bilen til å dra i middag på Røa, så på ingen måte hennes feil.
Jeg har også en noe annen definisjon av ordet ‘strøken’ enn nevnte VJ. (Beklager, Tor Kristian :) Min definisjon innebærer ikke dårlig håndbrekk (som er klønete på ferge), bagasjedør som kun lar seg åpne innenfra, og et nummerskilt som er teipa på (i tillegg til et ryggelys som ikke fungerer, men det har jeg ikke sagt til Magnus enda.) Men for all del: den er en en fin bil til å være fra 1843 (1983, men det er omtrent det samme). EDIT: dette hørtes veldig negativt ut, ikke meningen det, fin bil.
Et noget større hinder, som dukket opp i går kveld, var en irriterende liten tekst på Magnus’ midlertidige kjøretillatelse (førerkortet har sagt poff): “Kun gyldig for kjøring innenlands og i Sverige, Danmark og Finland”. Jaha, ja. Så da var spørsmålet: Kan man få et internasjonalt førerkort på grunnlag av en midlertidig kjøretillatelse, og hvor gjør man i så tilfelle det? Internetten vet råd.
Haslevangen er nærmeste NAF-senter. De åpner kl 0700. Så da står man opp kl 0700. Og så har de ingen telefon. Så da kjører man opp dit og er der ca kl 0800. Jada, internasjonalt førerkort, ikke noe problem. Har du med bilde?
Så altså hjem og hente bilde. Skrive ut fra maskinen. Det er nemlig like greit som å kjøre helt til NAFs hovedkontor på Økern, hvor de tar bilde av deg. Tralala. Man skulle tro det var like greit. Men ikke når laptopen ikke vil virke, det tomt for blekk, og når man endelig har funnet ut hvordan det var man skiftet blekk igjen, kommer bildet ut rosa. Så da kjører man til Økern likevel.
Pakke inn i bilen så vi slipper å komme tilbake (som selvfølgelig betyr at man glemmer en hel masse greier), kjøre til Økern.
- Nei, noe internasjonalt førerkort får du ikke på den lappen der.
- Hvordan gjør man det da? Du skjønner, vi skal ta en ferge til Tyskland kl 12.
- Da må du opp på Biltilsynet og få en lapp på engelsk som sier at du har førerkort i Norge, og så komme ned hit igjen.
Så da: BIltilsynet. Klokken er blitt 10.00. Heldigvis ikke så veldig lang kø, og mannen bak skranken er en hyggelig mann. Vi forklarer situasjonen.
- Ja du skjønner, da må vi ha en reisebekreftelse sånn at vi kan overstyre det at det tar en måned å få nytt førerkort. Har du det?
- Jepp, vi har billettene til ferga i bilen, vi stikker ut og henter dem?
- Ja, når skal dere dra?
- Kl 12.
- Nei, dette tar 5 virkedager, det.
Nå kunne han faktisk skrive ut en engelskspråklig bekreftelse. Han hadde bare misforstått hva det var vi ville. Så da fikk vi den, og ned til Økern igjen. Der sto det en lastebil i innkjørselen og en bil uten fører utenfor lastebilen, men hva er vel litt ulovlig parkering når man har dårlig tid? (Det gjelder faktisk både ham og oss.)
Førerkort i hånd, så er siste hinder at vi ikke har fått noe kjøpsbekreftelse på fergebillettene (og heller ikke noe som heter et “grønt forsikringsbevis”, men det håper vi de ikke ber om)
Friday, 25 September 2009
Wednesday, 23 September 2009
Die/eine/eine Wohnung, der/ein/einen Wald, das/ein/ein Bahnsystem
Da har jeg vært og sett på min tredje og fjerde leiligheter. Nummer 3 er helt ut. I gokk ute ved Westend, langt fra universitetet og langt fra alt (bortsett fra Grünewald) og det var bare gamle mennesker i gården. Nummer 4, derimot er slett ikke verst. Rett i nærheten av der jeg bor nå, rett i nærheten av en veldig praktisk U- og S- bahn-stasjon, på S-bahn-ringen og dermed enkelt å komme seg til fra flyplassen, kort vei å sykle til universitetet, litt bråk fra hovedveien, men ikke mye (Autobahn går under jorda akkurat der), 3 store rom, helt nytt kjøkken og bad, og en balkong som er stor nok til å ha bord og stoler på. 3 romsleiligheter i Berlin er alle overraskende store, gitt.
Ellers går dagene med til tyskundervisning, og hjemmelekser. På fredag skal vi ha prøve, så jeg må pugge substantivsgenus (der/die/das). Avhengig av denne prøven blir vi nemlig plassert i en av to grupper: den ene får gå opp til Goethe Instituts A1-prøve om 3 uker, og den andre i slutten av semesteret (det vil si i februar.) Og det vil vi jo ikke. Vi vil begynne på A2 i november. Jepp. Så pugging av genus blir det.
Update: Leilighet nr. 5 og 6 er begge ut.
5: Keine gulv, keinen kjøkken. Men det er visst en annen leilighet i samme bygningen som ikke er ledig før den 1.11, så det kan være jeg drar tilbake da.
6: Jungferneide er ikke et hyggelig sted å bo. Det er også omtrent like mye nordlige Charlottenburg som gangbrua under Sinsenkrysset er nordlige Torshov. Jeg gadd ikke engang se leiligheten. Eiendomsmegleren ble ikke blid. Men i mitt forsvar var jeg der 30 minutter for tidlig og forsøkte å ringe ham da, for å si at han ikke trengte å komme, men han var allerede på vei... Oh well.
Ellers går dagene med til tyskundervisning, og hjemmelekser. På fredag skal vi ha prøve, så jeg må pugge substantivsgenus (der/die/das). Avhengig av denne prøven blir vi nemlig plassert i en av to grupper: den ene får gå opp til Goethe Instituts A1-prøve om 3 uker, og den andre i slutten av semesteret (det vil si i februar.) Og det vil vi jo ikke. Vi vil begynne på A2 i november. Jepp. Så pugging av genus blir det.
Update: Leilighet nr. 5 og 6 er begge ut.
5: Keine gulv, keinen kjøkken. Men det er visst en annen leilighet i samme bygningen som ikke er ledig før den 1.11, så det kan være jeg drar tilbake da.
6: Jungferneide er ikke et hyggelig sted å bo. Det er også omtrent like mye nordlige Charlottenburg som gangbrua under Sinsenkrysset er nordlige Torshov. Jeg gadd ikke engang se leiligheten. Eiendomsmegleren ble ikke blid. Men i mitt forsvar var jeg der 30 minutter for tidlig og forsøkte å ringe ham da, for å si at han ikke trengte å komme, men han var allerede på vei... Oh well.
Sunday, 20 September 2009
Saturday, 19 September 2009
Leilighets og sykkelsituasjonen: del 2
Sykkel er i hus! Eller rettere sagt i bakgården, godt låst fast til gelenderet på kjellertrappa. Og den er forsikret, så da skal nok alt gå bra. Forsikring i seg selv hjelper mot tyveri, ikke sant? Tyvene kan se hvilke som er forsikret, og holder seg unna?
Bilde av _min_ sykkel i solen kommer så snart jeg får surret meg til å være ute med både sykkel og kamera på én gang. Men den er stor og svart og fin og ser sånn ut, og med stort sete og krumt styre, og jeg sitter helt oppreist. Jeg er litt av i lårene etter en hel dag med sykling, men det er utrolig deilig å bevege seg litt.
Til slutt ble den kjøpt inn fra en spesialforretning for hollandske sykler i Prentzlauer Berg. Hyggelige mennesker og fine sykler; så fine at jeg faktisk måtte la være å kjøpe den fineste, fordi jeg var redd for at den skulle skrike “ kom og stjel meg.” Det er noe med brune skinnseter og skinnstyrehåndtak som jeg mistenker at sykkeltyver blir provosert av. Dermed ble det en litt mer oppdatert (og dermed også heldigvis lettere) versjon av den samme sykkelen.
Jeg var også og så på leilighet nummer 2 i dag, men den hadde ikke noe kjøkken, så da er det jo litt vanskelig, f. eks. å lage mat. Så fremdeles holder vi en knapp på den første, og håper at euroen går litt ned fremover.
Bilde av _min_ sykkel i solen kommer så snart jeg får surret meg til å være ute med både sykkel og kamera på én gang. Men den er stor og svart og fin og ser sånn ut, og med stort sete og krumt styre, og jeg sitter helt oppreist. Jeg er litt av i lårene etter en hel dag med sykling, men det er utrolig deilig å bevege seg litt.
Til slutt ble den kjøpt inn fra en spesialforretning for hollandske sykler i Prentzlauer Berg. Hyggelige mennesker og fine sykler; så fine at jeg faktisk måtte la være å kjøpe den fineste, fordi jeg var redd for at den skulle skrike “ kom og stjel meg.” Det er noe med brune skinnseter og skinnstyrehåndtak som jeg mistenker at sykkeltyver blir provosert av. Dermed ble det en litt mer oppdatert (og dermed også heldigvis lettere) versjon av den samme sykkelen.
Jeg var også og så på leilighet nummer 2 i dag, men den hadde ikke noe kjøkken, så da er det jo litt vanskelig, f. eks. å lage mat. Så fremdeles holder vi en knapp på den første, og håper at euroen går litt ned fremover.
Subscribe to:
Posts (Atom)