Begynnelsen på veien ut av Ikeakatalogen

Nå, lenge etter sist jeg blogget, begynner leiligheten endelig å se ut som om noen bor her. Ulempen er selvfølgelig at deler av grunnen til dét er at det blir mer og mer rotete. Den gang jeg nesten ikke hadde ting her var den liksom ikke så vanskelig å finne faste plasser til de få som fantes. Nå som det er blitt kjøpt noe, og hentet noe fra Norge, så er det plutselig et problem at det ikke finnes skapplass i leiligheten.



Men det er selvfølgelig fordeler med "ting" også. For eksempel sitter jeg mid-blogging og hører på Verden på lørdag på den fine internettradioen jeg fikk av Magnus til jul. Den betaler jeg forøvrig tysk lisens for. Det gjør jeg også for laptopen som regnes som en neuartiges rundfunkgerät, i og med at den kan ta in radio og tv over denne nye internetten, og da betaler man lisens. (Det gjør jeg forøvrig med glede. Tysk kulturradio er nesten enda bedre enn norsk. Og når jeg skjønner alt de sier, såfår vi se om ikke de vinner. Ikke godt å si enda.)

Leiligheten begynner som sagt snart å se bebodd ut.



Enn så lenge ser den mye ut som en Ikea-katalog, men med et par duker arvet av mamma, og kanskje snart et speil fra 20-tallet de har på antikvitetshandeln borte i gata, så begynner det å nærme seg mitt. Men kanskje jeg skal vente med å kjøpe speilet til 1500 kr til etter at jeg har leid ut leiligheten i mars.